Portugal vol. 1

DSCF6395_Fotor.jpg

Forrige uke var det så mye som skjedde, både på skolen og etter skoletid, og denne uka ser ut til å bli like travel. Så det blir litt like aktivitet her, men jeg får klemt inn et blogginnlegg i dag. I sommer var jeg og Jonas i Portugal i 15 dager, og på de dagene opplevde vi så utrolig mye som jeg gjerne vil dele her. Jeg tenkte å dele reisen inn i fire innlegg, sånn at jeg kan fortelle om et sted av gangen. 

DSCF5898_Fotor.jpg
DSCF6002_Fotor.jpg

Første stopp var Lisboa! Det at vi plutselig var kommet til denne fremmede og utrolig vakre byen, når hodene egentlig fortsatt var i planleggingsbobla for høsten, var både forvirrende og veldig herlig. 

DSCF5922_Fotor.jpg
Collage_Fotor-kopi 2.jpg
DSCF6273_Fotor.jpg

Jeg hadde lenge drømt om å reise til Lisboa, og byen var både akkurat slik jeg så for meg, og samtidig ikke i det hele tatt. Det var pastellfarger, masse brostein, trær i full blomst, bratte bakker, vakre bygninger, små hus, røde hustak og mektige utsikter. De første ti minuttene inne byen, gjenspeilte godt vår litt naive innstilling til dette fantastiske landet: Vi ble gjennomsvette av å drasse to trillekofferter opp bakene til airbnb-en. Hadde ikke sett for oss at i tillegg til bratte bakker, var alle fortau i hele byen dekket i brostein. Tips: Skal du til Portugal, gå for sekk! 

DSCF5844_Fotor.jpg
DSCF5813_Fotor.jpg
DSCF5902_Fotor.jpg

Det første vi gjorde var å finne et utkikkspunkt. Utsikten tok rett og slett pusten fra meg, og jeg innså på ordentlig hvilken by vi var kommet til. Etter det bestemte vi oss for å finne en god restaurant, og dra i gang turen ordentlig. Og vi traff spikeren på hodet! Vi ruslet litt i Alfama-området, og etter en stund gikk vi forbi noen akrobater som reklamerte for et show på en restaurant. 

IMG_20170628_220633_Fotor.jpg

Restauranten lå på en liten terrasse under tak, med utsikt over hele Alfama-området. Helt fantastisk fint, og god mat. Etter maten fikk vi sett litt av akrobatshowet, før vi bestemte oss for å ta en litt tidlig kveld. 

DSCF5785_Fotor.jpg

Dag nr. to startet med en lang frokost med croissanter, yoghurt, frukt og Portugals kronjuveler: pastell de natas!

DSCF6211_Fotor.jpg
DSCF5955_Fotor.jpg
DSCF5964_Fotor.jpg

Etter det gikk vi gjennom Alfamas gater ned mot “sentrum” av byen. Vi fikk se Lisboas mektige sentrum med handlegater og herskapelige bygg, og spise enda flere pastel de natas, som i tillegg var de beste vi smakte på turen. 

DSCF5974_Fotor.jpg
DSCF5980_Fotor.jpg
DSCF5989_Fotor.jpg
DSCF5990_Fotor.jpg
DSCF5993_Fotor.jpg

Derfra tok vi den berømte trikk nr. 28 hjem (men det var egentlig bare trangt og klamt). På kvelden spiste vi burger på en lokal plass, hvor vi også oppdaga potetskall-pomfritt. Så godt! 

DSCF6013_Fotor.jpg
DSCF6036_Fotor.jpg

Den tredje dagen tok vi toget ut til Belem-området. Vi besøkte en kirke, og gikk ellers bare litt rundt og så på byggene og det berømte Belem-tårnet. 

DSCF6103_Fotor.jpg
DSCF6043_Fotor.jpg
DSCF6164_Fotor.jpg

Pga. Alt for mye folk gikk vi ikke inn, men det var egentlig like greit fordi vi begynte å bli ganske sliten etter to dager med inntrykk og masse gåing. Vi bestemte oss for å ta en rolig kveld, og kjøpte med pizza til et utkikspunkt i Bairro alto-området. Så dro vi hjem og drakk vin.

DSCF6245_Fotor.jpg
DSCF6388_Fotor.jpg

På dag nr. tre og siste dag i Lisboa, gikk vi for å se slottet (Castelo de Sao Jorge). Der ruslet vi rundt i mange timer - så utrolig vakkert. 

DSCF6282_Fotor.jpg
DSCF6288_Fotor.jpg
DSCF6318_Fotor.jpg
DSCF6382_Fotor.jpg

På kvelden spiste vi på en tapas-restaurant i Bairro alto, som muligens var det beste måltidet på hele turen. 

IMG_20170701_202725_Fotor.jpg

Lisboa var så utrolig vakker, og jeg vil definitivt tilbake!

Kommentarer

6 fine ting på en onsdag

2017-08-30 07.02.11 1.jpg

At det er begynt å bli kaldt om morgenen, lufta begynner å bli klar og det er på tide å tulle et skjerf rundt halsen når jeg går ut døra. 

Middag med venner jeg ikke har sett på en evighet, og samtaler som plutselig har vart fem timer i strekk.

Å ha mitt eget rom å komme hjem til.

2017-08-30 07.02.12 1.jpg

At vannmaling er et obligatorisk fag på skolen min.

Søtpotet i taco.

At skoleveien min kommer til å bli full av farger når høsten inntrer. 

Kommentarer

My house

Dette er huset mitt. Eller rettere sagt så er det blokka jeg bor i på Bislett/St. Hanshaugen i Oslo. Her leier jeg et rom som føles som en kjempes bøttekott: Veldig smalt, og veldig høyt under taket. Men også veldig fint.

Jeg spaserer langs fortauet, forbi herskapelige boligblokker og diverse kråkeslott opp mot St. Hanshaugen. Forbi små barer, kafeer og kebabsjapper. Det slår meg at jeg aldri før har bodd så nærme et bakeri. 

Men nå spoler jeg tilbake noen måneder. Til før denne bloggen tok en to mnd. lang pause. Som jeg skrev litt om før sommeren, så grubla jeg lenge over hva jeg skulle gjøre til høsten. Det var så sinnsykt vanskelig å bestemme seg. Men når jeg endelig klarte å bestemme meg, så letta de ti mursteinene jeg hadde på skuldrene og fløy sin vei. Valget om å flytte til Oslo og begynne på barnehagelærer-utdanninga ved Steinerhøyskolen føltes bare helt riktig. I fjor høst jobba jeg i verdens fineste jobb, og når man finner verdens fineste jobb er jo det et tegn på at man bør fortsette. 

DSCF7892_Fotor.jpg

Så da måtte jeg plutselig innstille meg på Oslo. Det har vært en veldig fin og spennende, men også forvirrende, nervepirrende og litt trist sommer. Det har ikke vært lett å skulle flytte fra København og Jonas, og det å finne boplass i Oslo viste seg å være vanskeligere enn jeg trodde. Da skolen startet, måtte jeg veksle mellom å bo på airbnb og hos ei venninne. Men forrige onsdag fikk jeg en melding fra tre supertrivelige jenter om jeg ikke hadde lyst til å komme å bo hos dem. Jeg kan ikke huske sist gang jeg hoppet av glede.

Og nå er jeg her. Og det føles fortsatt helt rett, føles ut som jeg endelig tar et langt skritt fremover i livet. Og i dag fant jeg det første høstløvet på bakken. Nå kan den bare komme, høsten. Jeg er klar for rødt løv og kanelboller og oppgaveskriving og kalde, klare dager.

Ps. Jeg skal prøve å holde liv i denne bloggen fra nå av!

Kommentarer

Hei fra Portugal

Nå har det vært veldig stille her en stund. Men det er bare fordi livet trenger å leves irl en periode. For tiden tilbringer vi lange, late dager på stranda og går turer langs sinnsyke klipper ved havet. Men jeg tenkte bare jeg skulle titte innom her for å presentere hva jeg leser i ferien. Foreløpig er har jeg nok med to bøker. 

upload.jpg

Den første er min briljante venninne av Elena Ferrante, oversatt til nynorsk av Kristin Sørsdal.

Den handler om vennskapet mellom to unge jenter i 1950-tallets Italia. Til tider er den spennende, men mest av alt er den fin, ærlig og undrende omkring barndom, oppvekst og livet. Jeg mistenker at jeg liker den spesielt godt fordi jeg er her i Portugal, og selv om det ikke er Italia, er det ikke vanskelig å se for seg de smale brosteinsgatene i Napoli-området. 

 

upload.jpg

Den andre jeg leser er sommerboken av Tove Janson, som handler om en sommer på en øy i Finland og en jente og hennes bestemor. Har ikke kommet så langt på den enda, men tror den blir perfekt å lese på svaberg langt nord med bølgeskvulp og måseskrik i bakgrunnen om noen knappe dager.

Over og ut fra meg!

Sommerliste

På fredag starter sommerferien, og neste onsdag reiser vi til Portugal! Gleder meg så utrolig mye. De siste ukene har vært veldig preget av ubesluttsomhet og smålig angst i forhold til høsten, og det skal bli godt å legge dette fra seg i en periode og bare ta helt fri. Her kommer en liten liste over ting jeg tenker å fylle sommeren med.  

Bilder.

Har tatt så utrolig lite bilder de siste månedene. Gleder meg til å spasere rundt i Lisboas gater med et fulladet kamera

Sommerkjoler og joggesko

Ulovlige mengder is

Baking

Hver sommer baker jeg verdens beste rabarbrasmuldrepai.

Fjell og skog.

Danmark er flat som en pannekake! Blir hærlig å gå i bakker igjen <3

Bading.

Har allerede badet en gang denne sommeren, og har planer om å sette personlig baderekord i år.

Jordbær og vannmelon.

Sommerens beste frukter. Gleder meg villt til norske jordbær med fløte.

Utepils

Eller eventuelt en drink.

Lange, late dager på stranda

Ellers skal jeg fortsette å blogge, men kan ikke garantere at det blir like jevnlig. Håper du får en magisk sommer!

Kommentarer 

Å gjøre det slutt med dårlig kosthold

Forrige mandag fikk jeg en mail fra kvinneguiden.no om at jeg hadde kommet til finalen i en av deres skrivekonkurranser. Jeg ble selvfølgelig veldig glad! Dette føles ut som en win og en veldig fin måte å avslutte dette skrive-halvåret på.

Teksten kan du lese her.

Jeg skrev teksten når jeg var i startenfasen av nok en “nå skal jeg kutte ut all usunn mat og bli supersunn resten av livet”-periode. Jeg trekkes mer enn ofte mellom idealet om at man skal være sunn og ha et godt og balansert kosthold, og det at man er fin nok som man er og kan spise hva man vil. Personlig er jeg veldig glad i forskjellig usunn mat, og føler ofte jeg trenger den både når jeg er ekstra glad eller ekstra nedfor. Både til feiring og til trøst. Jeg er nok ikke så usunn at det går alvorlig utover helsa mi (enda), men jeg ønsker jo egentlig å leve en sunnere livsstil. Eller gjør jeg det? Problemet mitt er at jeg ikke aner om jeg noen gang kommer til å få et normalt forhold til dette med sunnhet. I perioder driter jeg fullstendig i det, og i andre perioder er jeg kanskje litt for opptatt av det. Idealet er kanskje å finne den gyldne middelveien, å gjøre det som får meg til å føle meg vel. Men jeg vet ærlig talt ikke om jeg kan finne den, fordi det er så innmari opp og ned. Og jeg er temmelig sikker på at jeg ikke er den eneste som har det sånn. I teksten på kvinneguiden utforsker jeg dette temaet, og spør hvorfor det er sånn at mange unge får et så trøblete forhold til mat. Les den, så blir jeg veldig takknemlig <3

ps. Jeg var egentlig ekstremt usikker på om jeg skulle legge ut disse bildene, men så tenkte jeg: why not. Ferdig med det. 

Kommentarer

Filmtips: Café Society

Hei og god fredag! Vil bare komme med et lite filmtips nå før helga. Forrige helg så jeg og Jonas filmen Café Society, som er en av de siste filmene til Woody Allen. Jeg har lest en plass at dette ikke er den beste Woody Allen-filmen, men jeg likte den i alle fall kjempegodt! Hvis du liker Midnight in Paris eller Magic in the Moonlight, kommer du garantert til å like denne og. Veldig feel-good.

Filmen handler om en ung mann som flytter til Hollywood på 1930-tallet for å søke lykken. Der får han etter hvert jobb gjennom hans suksessrike onkel, og blir samtidig forelsket i onkelens sekretær. Men forelskelsen er ikke like enkel som han skulle ønske. Dette er klassisk Woody Allen, med kjærlighetsforviklinger, lange dialoger og en direkte og snakkesalig hovedkarakter som er noe blottet for sosiale hemninger.

Den er så herlig enkel og rett frem til tross for innviklede forhold og intriger. Jeg elsker å se hvordan Allen kan videreføre sitt filmunivers til nyere generasjoner, og hvordan Jesse Eisenberg nesten er en ung Woody Allen i denne filmen. I tillegg er Steve Carell med, som jeg er superfan av (oog så dukker Sheryl Lee fra Twin Peaks så vidt opp, som jeg aldri har sett i noe annet). Fem tomler opp!

Kommentarer

Skrivetips

I går fikk jeg en fin overraskelse på mail, som handler om skriving. Skal fortelle etter hvert. I tillegg har jeg en stor skrivejobb å gjøre de neste ukene, hvis jeg skal komme i mål før ferien. Så derfor tenkte jeg at det passet med et lite innlegg om det å skrive kreativt. Her kommer fem skrivetips fra meg:

1. Bruk omgivelsene for det de er verdt.

Skildringer blir så mye mer levende hvis man beskriver noe man faktisk ser, hører eller sanser. Bruk litt tid på å skildre mennesker, dyr, omgivelser og ting man ser når man er utenfor huset. Dette kan være gull verdt i en senere tekst. (Jeg må bli flinkere til å gjøre dette selv).

2. Legg merke til folk.

Fremmede mennesker kan inspirere til både nye historier og enkelthendelser i en historie du skriver på. Hva er historien til han som går opp trappa alene med kappe og krone på hodet? Eller jenta som sitter med hodet i hendene på metroen? Jeg har basert flere karakterer på fremmede mennesker jeg har sett på gata.

3. Bare skriv, ikke tenk.

Jeg tror de fleste av oss blir hindret av tanken om at det som skal skrives må være bra. Men det viktigste er først å bare få noe ned på arket. Denne tanken har hjulpet meg veldig. I stedenfor å sitte å tenke på hva jeg skal skrive, skriver jeg den første setningen som dukker opp i hodet mitt. Det hjelper veldig å tenke at det første som skrives bare kan være tull, og så kan man heller redigere etterpå.

4. Skriv i inspirerende omgivelser.

Jo mindre kreativ omgivelsene er, jo vanskeligere er det å være kreativ syns jeg. For det meste må man kanskje skrive en kjedelig plass, men når man har muligheten: Skriv på café, skriv på hytta, skriv på stranda, skriv i vinden, i hagen, på fjellet.

5. Få respons!

Ikke vær redd for å vis teksten din til noen som ønsker å hjelpe! Dette er så gull verdt, og man kan jo ikke bli bedre hvis man ikke vet hva man gjør galt eller rett. Gjerne vis den til en venn du vet er glad i å lese, som er positivt innstilt på forhånd. Og så er det viktig å påpeke konkret hva man ønsker tilbakemelding på, og si at man både vil ha positiv og kritisk tilbakemelding. For det finnes noe positivt i absolutt alle tekster!

Hvis dette var nyttig, kan det hende jeg kommer med flere slike innlegg i fremtiden! 

Kommentarer

Bokanmeldelse: Stanna

Innser nå at det er en evighet siden jeg skrev en bokanmeldelse her. Men endelig har jeg fått lest ferdig en bok, og denne gangen har jeg lest Stanna av Flora Wiström. Flora blogger her, og dette er hennes debutroman.

Boka handler om Ester som er i starten av 20-årene, og som jobber i en bokhandler i Stockholm. Hun bor sammen med venninnen Hanin, og de to er som erteris. Men så dukker gutten Eli opp, og Esters liv blir etter hvert ganske annerledes. Boka følger Ester gjennom omtrent et år av hennes unge liv, og vi får oppleve Esters forelskelse, sorg, vennskap og dilemmaer.

Denne boka overrasket meg på flere plan. For det første likte jeg språket veldig godt. Det er vakkert, men samtidig føles det veldig naturlig. I noen bøker jeg leser får jeg en følelse av at forfatteren prøver for hardt, at språket føles litt påtatt. Det likner den følelsen man får når en film bryter kontinuiteten: Du stopper opp og tenker over den som har skrevet historien, hjernen bak, og tenker at dette ikke føles helt naturlig. Jeg hadde forventet noe sånt her i og med at forfatteren er såpass ung, og at det er hennes første roman. Derfor ble jeg positivt overrasket av den gode flyten: Jeg hadde ingen problemer med å leve meg inn i både historien og i språket.

For det andre ble jeg overrasket over karakterenes dybde. Flora skildrer forskjellige personligheter og uperfekte individer, og man blir både irritert over og får sympati med hovedkarakteren på samme tid. Dette var ikke noen moralsk pekepinn på hvordan unge jenter bør og ikke bør være, men en ærlig skildring av hvordan vi alle kun er mennesker som gjør menneskelige feil.

Når det kommer til historien synes jeg den var rørende, men ikke gripende. Med tanke på den alvorlige tematikken, synes jeg at historien kunne ha påvirket meg enda mer. Jeg har blitt mer grepet av lignende historier før. Men som sagt er den rørende nok, og det er ikke vanskelig å leve seg inn i den. Når jeg tenker meg om er den kanskje akkurat passe rørende, med tanke på Esters rolle i historien.

Uansett synes jeg dette var et friskt pust i nordisk litteratur. Dette er boka vi unge trenger: Det er herlig og forfriskende å lese en nordisk forfatter som noe annet enn krim og familiedrama. Og det var enda herligere å lese om unge mennesker som jeg kan kjenne meg igjen i. Jeg føler det er et stort behov for denne type litteratur, som skildrer ungdomslivet slik det er i dag. Det har jeg lengtet etter. En bok som tar opp dilemmaer og tematikk jeg selv ofte står overfor og er opptatt av. Derfor ble det lett for meg å bli fenget av denne boka, og jeg blir inspirert til å skrive selv. Å skildre blant annet sorg, ensomhet, vennskap og identitet blant unge er noe jeg brenner for, og denne boka inspirerer meg sterkt til nettopp det.

Gleder meg til å se hvordan Flora utvikler seg videre, og gleder meg veldig til å lese mer av denne typen litteratur. Hvis noen vet av liknende forfattere/bøker, er jeg veldig takknemlig for tips!

Kommentarer