Fem bøker jeg har lest i år

Tenkte bare jeg skulle vise litt av det jeg har lest så langt i år. Sånn bare fordi.

Svøm med dem som drukner av Lars Mytting

Likte denne boka kjempegodt! Det tar litt tid før historien blir dratt i gang, men det er verdt å lese seg gjennom de første kapitlene med stillestående gårdsliv for å bli kjent med karakteren og hans bakgrunnshistorie. Hovedpersonens uavdekkede familiehistorie fra krigen og frem til han ble født, er et fengende mysterium med en personlig og innovervendt vri. Flettet sammen med levende bilder fra shetlands kystlandskap og karakterens vinglende refleksjoner rundt livet, oppvekst og fremtid gjør boka veldig verdt å lese.

Miss Peregrines Home For Peculiar Children av Ransom Riggs.

Denne boka hadde jeg store forhåpninger til. Jeg likte godt utgangspunktet med forfatterens forkjærlighet for gamle, mystiske bilder, som han skapte en historie ut i fra. Jeg så for meg noe i retning Addams Family og Lemony Snickets En serie uheldige hendelser som stemningsunivers. Derfor ble jeg noe skuffet. Både plottet og stemningsbildet levde ikke helt opp til forventningene. Historien fremstår som litt for svart hvitt; det gode mot det onde uten noen særlig underliggende mening bak ondskapen annet enn at det finnes onde monstre som er ute etter å spise barn. Selv om hovedpersonen er 16 år syntes jeg boken passer bedre til en litt yngre målgruppe, kanskje 12 - 15.

The Magicians av Lev Grossman.

Denne visste jeg ikke helt hva jeg skulle synes om. Historien føltes kanskje litt mer kompleks enn hva den egentlig var, noe som resulterte i at jeg hele tiden ventet på et slags underliggende poeng som egentlig aldri kom. I starten er likheten til Harry Potter-verdenen og Narnia nesten overveldende, og etter hvert kommer det frem at dette er gjort bevisst og med en viss ironisk tilnærmelse. Det er som om fortelleren vil kommentere at eventyr og magi i virkeligheten ville vært mer kompleks og uhyggelig enn det som ofte fremstilles. Denne følelsen av uhygge er til stede til en viss grad i denne boka, og historien er full av overraskelser og uventede svinger som gjør den fengende å lese. Men alt i alt fremstår den som litt kaotisk, og forfatteren klarer ikke helt å samle de løse trådene eller å komme frem til noe større poeng med denne ironiske tilnærmingen til eventyrverden.

Et helt halvt år av Jojo Moyes

Denne leste jeg av tre grunner. 1. Fordi jeg lenge har hørt så mye snakk om denne Jojo. 2. Fordi den tilfeldigvis lå i bokhylla hjemme. 3. Fordi det kom ut en film basert på boka med skuespillere fra Game of Thrones, Harry Potter OG Doctor Who (og sånt må man vel bare få med seg). Dette er en skikkelig guilty pleasure-bok; fengende og lettlest. Likte ikke den norske oversettelsen som var alt for direkte oversatt, og tok meg selv i å oversette dialogen tilbake til engelsk mens jeg leste. Ellers var den helt grei. Et fint romantisk drama sentrert rundt en liten by i england, med et etisk dilemma som alvorlig undertone for hovedpersonens lette og naive verdensbilde. Så filmen også, som ikke var så mye å skryte av egentlig. Menmen.

Hør vinden synge, og Flipperspill, 1973 av Haruku Murakami

Fant ikke boka så ble ikke noe bilde. Dette er Murakamis første to romaner, eller såkalte kortromaner. En fin introduksjon til Murakamis ordknappe skrivestil og hans tematikk om ungdomstid og ensomhet. Begge er veldig innovervendt og stillestående, og skrildrer en usikker og samtidig repeterende tilværelse som man som ung voksen lett kjenner seg igjen i. Likevel ble jeg ikke helt fenget, og tror jeg trenger noe med litt mer handling. Men elsker språket, og kommer definitivt til å lese Murakamis senere romaner.

Ps. Sorry for kjedelige bilder, sånn blir det av og til.