Ender´s Game

De siste ukene har jeg lest boka Ender´s Game av Orson Scott Card. Dette er, så vidt jeg har forstått, en sci-fi-klassiker utgitt i 1985, og det er også laget en film basert på boka fra 2013. Jeg har egentlig ikke lest så mye science fiction før, og dette er en av de første hvor jeg har klart å bli ordentlig fenga. Jeg har lenge hatt The Hitchhiker´s Guide to the Galaxy på agendaen, men har aldri kommet meg til å lese den. Men denne leste jeg altså nå, fordi Jonas hadde lest den og syntes den var så bra at jeg også måtte lese den.

Jeg synes det er vanskelig å si så mye om denne boka uten å komme med ødeleggende spoilers. Men det jeg kan si er at den har et utrolig gjennomtenkt og unikt plott, som fenger fra første stund. Den er ganske lettlest, men føles likevel ikke banal. Boka handler om seks år gamle Ender (eller Andrew), som settes på prøve når han må velge mellom å bli hjemme med familien og en nærmest psykopatisk storebror, eller å forlate dem for alltid for å bli trent til å redde verden i det internasjonale romfartsmilitæret.

Den første parallellen jeg trakk når jeg leste denne var til The Hunger Games-bøkene. Selv om Ender´s Game og disse bøkene foregår i to helt forskjellige verdener, gir begge den samme følelsen av urettferdighet ved å skildre barn som ikke får lov til å være barn, og barn som vokser opp i en verden som tvinger dem til å kjempe mot hverandre. Ender´s Game er skrevet på en måte som gjør at leseren hele tiden får en følelse av at noe skurrer. Dette gjøres ved å skildre deler av samtaler mellom de voksne offiserene, hvor de snakker om Ender og hans skjebne. Derfor får historien en upålitelig forteller. Mesteparten av handlingen er skildret fra Enders synsvinkel, men gjennom disse samtalene blir det tydelig at det er noe Ender ikke blir fortalt - han ser ikke hele bildet. Men selv om leseren skjønner at det er noe som skurrer, er handlingen overraskende helt frem til de siste sidene.

Alt i alt en veldig spennende og samtidig godt skrevet og godt gjennomført bok. Det eneste jeg reagerte litt på, kanskje spesielt fordi jeg har jobbet med fem- til seks-åringer selv, er at lille Enders tanker og verdensbilde er litt vel avansert for et lite barn. Til tross for omstendighetene, får jeg følelsen av at en liten gutts verden blir fortalt med en voksen manns stemme. Men dette er jo fremtiden, så det kan kanskje tilgis.

Neste onsdag reiser jeg til Tenerife alene, og da kommer jeg til å ha masse tid til å lese. Så da tar jeg med meg Arv og miljø av Vigdis Hjort og Will Grayson Will Grayson av John Green som neste lesestoff! 

Håper du får en fin helg! 

Kommentarer