Kardemommeby

Okei, nå kommer et milelangt innlegg med massevis av bilder. Jeg tenkte jeg skulle skrive en oppsummering av turen min til Tenerife forrige uke, for den som er interessert! Så da kjører vi bare på med en gang.

Først og fremst: Det å dra på reise helt alene var så sjukt mestringsfølelse! Jeg hadde grua meg en del på forhånd, men når jeg tok metroen til flyplassen her i København fikk jeg bot (!!!) fordi jeg hadde glemt å kjøpe en ekstra sone på periodekortet mitt…. Så innmari surt! Men det overskygget liksom nervøsiteten helt haha, så noe godt kom ut av det.

Etter en uendelig lang mellomlanding over natta i Barcelona og to tre-timers flyturer, klarte jeg å fomle meg frem med ultradårlig spansk til en buss som gikk fra flyplassen til Puerto de la Cruz. Jeg fant veien til hotellet alene, sjekka inn alene, og fant rommet mitt der jeg skulle bo, alene. Jeg tok visst ingen bilder av rommet, men utenifra så det ut sånn som på bildene over. Sykt deilig å ha en stor dobbeltseng for seg selv. Jeg bodde på hotel Puerto Palace, som var et ganske typisk sydenhotel, men med veldig god standard (etter min vurdering). Det var for det meste litt eldre mennesker som bodde der så det var alltid veldig rolig, noe som var perfekt for meg da jeg bare ville slappe av og skrive i ro og fred. Ville definitivt bodd der flere ganger!

Etter å ha sovet to timer som kompensasjon for null timers søvn på Barcelona flyplass, ville jeg utforske byen. Når jeg kom var det ganske overskyet og rundt 17-18 grader, så det passet bra å gå en tur. Det første som slo meg, var at denne byen ikke i det hele tatt var som jeg hadde forventa. Jeg har vært på Kanariøyene før, så jeg forventa en typisk syden-by med utelukkende turister eller folk som ville selge meg noe. Men dette var i mye større grad en ordentlig by med masse lokale innbyggere, hvor alle først og fremst snakket spansk og ikke norsk eller svensk. Det var herlig.

Jeg hadde heller ikke forventa at det skulle være så fint! Det var som Kardemommeby: Masse pastellfargede hus med balkonger, og frodig og grønt og blomster over alt. Hele byen lå i bakke ved foten av et fjell, så det var bratt nedover fra hotellet til sjøen. Brukte ca 10-15 min å gå.

Først gikk jeg gjennom “sentrum” som bestod av et lite torv og masse restauranter og is-sjapper. Så kom jeg ned til havna og gikk et stykke langs sjøen for å prøve å finne stranda. På veien fra havna til stranda var det en slags molo som det gikk an å spasere langs, men man måtte passe seg for ikke å bli skylt ned av de store bølgene. Så mektig og så fint å sette seg ned å bare høre og se på havet.

DSCF5143_Fotor.jpg

Den første dagen gjorde jeg ikke så mye mer enn å bare gå å se, finne en butikk og handle meg mat og komme meg i orden. En langsom start. De andre dagene var det finere vær, så jeg brukte som regel formiddagene på å ligge i sola ved bassengkanten, og ettermiddagene på å spasere i byen og spise tidlig middag før jeg satt meg for å skrive på hotellet.

Hele helgen var det i tillegg karneval i byen, så to kvelder gikk jeg for å se på et mylder av barn og voksne som hadde kledd seg ut som klovner og superhelter og menn i tutu. Kjempegøy!

Det beste med å reise alene var at jeg hadde all frihet i verden til å bare gå rundt og observere menneskene og omgivelsene rundt meg. Jeg kunne stoppe når jeg ville, ta bilder, sette meg ned å lese litt. Spesielt likte jeg å spasere fra stranda inn til byen langs Calle Mequinez som var basicly Tenerifes svar på bakklandet. Kjempefint! Stranda bestod av finkornet svart vulkansand, og det var alltid masse store bølger, som gjorde strandopplevelsen litt mer spesiell.

Det kanskje minst hyggelige med å reise alene, var å gå på restaurant. Det var ikke flaut og jeg hadde ingen problemer med å sette meg ned ved et bord alene og bestille mat for en. Men det ble litt kjedelig. For meg er mye av poenget med å dra på restaurant å kunne prate og ha det hyggelig, men når jeg var alene ble liksom hovedpoenget å finne noe å spise som var både raskt og billig. Derfor gadd jeg heller ikke lete veldig lenge etter gode restauranter. Derfor har jeg heller ikke så mye å tipse om på matfronten dessverre, bortsett fra at de hadde god pizza og god utsikt på Restaurante Pomodoro. Det var nok en del turistfelle-restauranter, men jeg er også sikker på at man kan finne ordentlig god lokal mat i Puerto de la Cruz, så hvis jeg drar dit igjen skal jeg definitivt gå mer inn for å finne noe ordentlig å spise.

Alt i alt var det en kjempefin tur som gå meg mersmak på å reise alene!

Kommentarer