En mandag i vinter

Jeg tenkte jeg skulle skrive litt. Skrive noe tull. En tekst uten sjanger, uten mål, uten begrensninger. Men det er vanskelig å skulle skrive tull. Tull, tullball, svada, idioti, bullshit. Må kanskje ha et tema?

Det første jeg ser når jeg titter ut gjennom vinduet mitt, er kastanjer. Grå, hengende, overvintrede kastanjer som henger på det nakne treet utenfor vinduet. Jeg ser dem ikke klart, fordi brillene ligger et annet sted i leiligheten. Det er noe litt morbid med det nakne treet med hengende kastanjer utenfor vinduet. Tørre, tynne greiner som brer seg i alle retninger. Strekker seg utover som en arm. En arm med lange, tynne, døde fingre. Eller kanskje tentakler. Et vitenskapelig eksperiment som gikk galt. Vinteren er død. Ikke noe liv, bare tørre, tynne, døde greiner som strekker seg i alle retninger. Ikke noe liv, ingen knopper, ingen grønne blader, ingen spirer i jorda, ingen sol bak det tette, grå skylaget som danner himmelen. Den grå vinteren. Er dette evigheten? Er dette ragnarok? Et evig tungt og grått teppe på himmelen, grått i horisonten, grått på bakken. Grå asfalt, grå trær, grå hus, grå biler, grå vegger, grå mennesker. Vinteren er trist i byen. Til og med snøen er grå, hvis den i det hele tatt kommer. Da faller den hurtig ned fra teppehimmelen, faller nesten som grått regn, faller og blir til hvit bakke i noen sekunder, før den slukes av den grå asfalten og gråe bildekk som spruter grå snø på grå fotgjengere. Vinteren er ikke hvit i byen. Vinteren er grå.

De i leiligheten over spiller høy musikk. De spiller alltid høy musikk midt på dagen. Hvorfor det? Midt på dagen på en mandag spiller de høy, bråkete musikk. Det er uinspirerende. Jeg har lyst til å skrive om noe annet. Noe langt vekke. Drømme meg vekk fra den grå vinteren, vekk fra monsteret med de tynne, tørre tentaklene, vekk fra den høye musikken midt på en mandag. Jeg vil til en verden med evig vår. En verden med mild og varm luft. En verden hvor man kan gå med knelange skjørt og converse, hvor det er akkurat passe varmt til å sitte i sola og spise is uten at det kjennes kaldt ut men samtidig ikke så varmt at strømpebuksa brenner i sola. Der vil jeg være. En annen verden, en vårverden. Men lenger enn det klarer jeg ikke å fantasere. Klarer ikke å drømme meg bort til andre, magiske verdener fordi jeg er trøtt, hodet er tungt, sløret av den evige grå verdenen. Snart sier det stopp. Jeg gjesper, klarer ikke skrive ordene rett, gjesper og kniper øynene sammen og lengter etter dyna og vil bare se på netflix. Sånn er det, og sånn er det hver dag i denne evige grå vinteren. Det går ikke an å holde seg produktiv når sola har rømt, når alt er sløret, tåkete, når alt føles ut som om verden har satt seg på bakbena, har satt seg på vent, som om jeg ringer til verden men bare kommer til kontordammen som setter meg på vent og spiller pausemusikk i leiligheten over. Sånn er det. Verden er satt på vent til sola kommer tilbake. Pausemusikken spiller høyt og munnen min gjesper og hjernen min er like grå som teppet på himmelen.

Kommer våren? Eller er byene alltid grå. Men kastanjetreet står der, utenfor vinduet. Og trær blir jo grønne etter hvert. Kanskje blir byen grønn om våren. Og kanskje blir den også lilla når krokusen spirer i de grå beddene langs fortauskanten, og kanskje også rosa og orange når tulipanene finner veien frem. Kanskje blir byen hvit når harelabbene knopper seg frem på de tørre, tynne tentaklene, og kanskje blir den gul når sola bryter seg gjennom det tykke, grå teppet og får alle menneskene til å smile og kle seg i grønt og gult og rødt og hvitt og blått når våren kommer. Da kanskje våkner byen til live. Vinteren er stygg i byen. Stygg og grå og trist og kjedelig og våt og mørk og tom og deprimerende. Men våren vekker byen til live, vekker blomstene i hagene, vekker knoppene på trærne, vekker menneskene og lokker dem ut av huset, ut av senga, frem fra dyna der de har gjemt seg og sett på netflix hele den grå vinteren. Snart kommer våren. Da skal også jeg legge fra meg dyna og kle meg i rødt og hvitt og blått og vifte med flagget og spise is og skrive tullball. Snart snart snart.

Kommentarer