My house

Dette er huset mitt. Eller rettere sagt så er det blokka jeg bor i på Bislett/St. Hanshaugen i Oslo. Her leier jeg et rom som føles som en kjempes bøttekott: Veldig smalt, og veldig høyt under taket. Men også veldig fint.

Jeg spaserer langs fortauet, forbi herskapelige boligblokker og diverse kråkeslott opp mot St. Hanshaugen. Forbi små barer, kafeer og kebabsjapper. Det slår meg at jeg aldri før har bodd så nærme et bakeri. 

Men nå spoler jeg tilbake noen måneder. Til før denne bloggen tok en to mnd. lang pause. Som jeg skrev litt om før sommeren, så grubla jeg lenge over hva jeg skulle gjøre til høsten. Det var så sinnsykt vanskelig å bestemme seg. Men når jeg endelig klarte å bestemme meg, så letta de ti mursteinene jeg hadde på skuldrene og fløy sin vei. Valget om å flytte til Oslo og begynne på barnehagelærer-utdanninga ved Steinerhøyskolen føltes bare helt riktig. I fjor høst jobba jeg i verdens fineste jobb, og når man finner verdens fineste jobb er jo det et tegn på at man bør fortsette. 

DSCF7892_Fotor.jpg

Så da måtte jeg plutselig innstille meg på Oslo. Det har vært en veldig fin og spennende, men også forvirrende, nervepirrende og litt trist sommer. Det har ikke vært lett å skulle flytte fra København og Jonas, og det å finne boplass i Oslo viste seg å være vanskeligere enn jeg trodde. Da skolen startet, måtte jeg veksle mellom å bo på airbnb og hos ei venninne. Men forrige onsdag fikk jeg en melding fra tre supertrivelige jenter om jeg ikke hadde lyst til å komme å bo hos dem. Jeg kan ikke huske sist gang jeg hoppet av glede.

Og nå er jeg her. Og det føles fortsatt helt rett, føles ut som jeg endelig tar et langt skritt fremover i livet. Og i dag fant jeg det første høstløvet på bakken. Nå kan den bare komme, høsten. Jeg er klar for rødt løv og kanelboller og oppgaveskriving og kalde, klare dager.

Ps. Jeg skal prøve å holde liv i denne bloggen fra nå av!

Kommentarer