Foto

Portugal vol. 2

DSCF6434_Fotor.jpg
DSCF6461_Fotor.jpg

Den andre delen av Portugal-reisen i sommer tilbragte vi i vakre Sintra. Mange som reiser til Portugal velger å dra hit som en dagstur fra Lisboa, men vi hadde lest at det var så mye å se at vi valgte å overnatte to netter. Og det var virkelig, virkelig verdt det! Dette ble den vakreste delen av turen, og vi skulle gjerne hatt enda flere netter. Sintra er rett og slett en eventyrby. 

DSCF6471_Fotor.jpg
DSCF6497_Fotor.jpg
DSCF6515_Fotor.jpg

Vi bodde på et gjestehus som het The Five House, som drives av verdens triveligste ektepar. I tillegg til å drive gjestehus, lever Vera og Philipe av å fotografere. Hvis du vil besøke Sintra, så er dette plassen å bo! (Fikk ikke tatt noen bilder derfra dessverre). 

DSCF6565_Fotor.jpg
DSCF6549_Fotor.jpg
DSCF6552_Fotor.jpg
DSCF6596_Fotor.jpg
DSCF6606_Fotor.jpg
DSCF6630_Fotor.jpg

Den første kvelden hadde vi nok med å utforske den lille byens sentrum. Vi tok masse bilder i kveldssola, og var så heldig å få servert pastel de natas på en kafé selv om kjøkkenet egentlig var stengt. 

DSCF6655_Fotor.jpg
DSCF6662_Fotor.jpg
DSCF6685_Fotor.jpg
DSCF6693_Fotor.jpg

Altså, helt magisk! 

DSCF6704_Fotor.jpg
DSCF6717_Fotor.jpg
DSCF6726_Fotor.jpg
DSCF6730_Fotor.jpg

Den andre dagen, og den eneste hele dagen vi hadde der, tok vi turen til Penna Palace og Castle of the Moors. Penna er Sintras mest kjente slott, og Castle of the Moors er en borg med utrolig utsikt. Begge ligger en liten gåtur opp i høyden, så vi tok med sekk og niste og tok bena fatt.

DSCF6827_Fotor.jpg
DSCF6871_Fotor.jpg
DSCF6787_Fotor.jpg

Før vi gikk til slottet, gikk vi gjennom skogen opp til et høydepunkt som skulle ha den beste utsikten. Både gåturen og utsikten leverte, men det var så stekvarmt på toppen at vi måtte gå videre ganske fort. 

DSCF7018_Fotor.jpg
DSCF7010_Fotor.jpg
DSCF6915_Fotor.jpg
DSCF6913_Fotor.jpg
DSCF6942_Fotor.jpg
DSCF6944_Fotor.jpg

Etter det gikk vi til Penna Palace, og til slutt klatret vi trappene gjennom Castle of the Moors, som basicly var den kinesiske mur. 

DSCF6982_Fotor.jpg
DSCF7060_Fotor.jpg
DSCF7073_Fotor.jpg
DSCF7091_Fotor.jpg
DSCF7112_Fotor.jpg
DSCF7166_Fotor.jpg

Denne turen var noe av det vakreste jeg har opplevd, og virkelig verdt det å gå!

DSCF7355_Fotor.jpg
DSCF7207_Fotor.jpg
DSCF7211_Fotor.jpg
DSCF7231_Fotor.jpg

Den siste dagen tok vi det ganske med ro, og gikk til et herskapshus med en imponerende hage. Det var blant annet masse vakre planter, underjordiske grotter og en brønn. Veldig fint! Etter det tok vi bussen fra Sintra, og videre til neste by.

DSCF7308_Fotor.jpg

Sintra overrasket stort, og er en av de vakreste plassene jeg har vært noen sinne. Jeg får lyst til å reise tilbake hit på høsten en gang, leie meg et rom på airbnb og skrive en hel bok. 

 

Kommentarer

En påskefilm

Jeg har lenge tenkt på å begynne å lage små filmsnutter fra reiser og feirer. Tenk å for eksempel ha en liten video å se på fra en festival, eller en utenlandsreise jeg har vært på. Bilder og album er jo også fint, men videoer kan liksom fange stemninga fra der og da enda litt bedre. Så denne påska eksperimenterte jeg meg å filme små videoklipp, som jeg nå har satt sammen til en liten film. Er litt skuffa over at kvaliteten på klippene ikke var så bra som jeg hadde håpa, men skal se om jeg får fiksa det til neste gang. 

Kommentarer

Internettinspo

Jeg tenkte skulle gi noen tips om mine fineste plasser på internett! Det fine med internett er jo at det fins så mange plasser å hente både inspirasjon og motivasjon til hverdagen. Her er et utvalt av de bloggene jeg leser fast. Jeg leser også veldig mange andre blogger, så hvis du ønsker enda mer blogginspo kan du se hvem jeg følger på bloglovin. Er så mye fint!  

Hjartesmil. Dette er den bloggen jeg har fulgt lengst, og det var også en av de første bloggene jeg begynte å lese på videregående. Søteste Mariell blogger om hverdagsmagi, familieliv og generelt alt som er fint, og er også en helt utrolig dyktig fotograf som fotograferer blant annet bryllyp. 

Flora Wistrom. Flora er kanskje min største kilde til inspirasjon. Hun er en kreativ energibombe som alltid har nye prosjekter på gang. Selv om hun kun er 22 år, har hun allerede utgitt bok, og lever av å blogge, skrive, illustrere og spille inn podcast. Likevel er hun flink til å skrive om hvordan livet også kan være vanskelig, og at motivasjonen ikke alltid er på topp. Og selfølgelig feminist <3 

Wilderness. Enda en kreativ boble. Sara jobber med grafisk design, og er opptatt av at bloggen skal være en fri, personlig og kreativ plass.

Babes in boyland. Svensk duo som blogger om slow living, naturen, familieliv og mat. Så utrolige fine bilder på denne bloggen! 

Cup of positive. Utrolig vakker blogg om livet og psyken. 

Kommentarer

En mandag i vinter

Jeg tenkte jeg skulle skrive litt. Skrive noe tull. En tekst uten sjanger, uten mål, uten begrensninger. Men det er vanskelig å skulle skrive tull. Tull, tullball, svada, idioti, bullshit. Må kanskje ha et tema?

Det første jeg ser når jeg titter ut gjennom vinduet mitt, er kastanjer. Grå, hengende, overvintrede kastanjer som henger på det nakne treet utenfor vinduet. Jeg ser dem ikke klart, fordi brillene ligger et annet sted i leiligheten. Det er noe litt morbid med det nakne treet med hengende kastanjer utenfor vinduet. Tørre, tynne greiner som brer seg i alle retninger. Strekker seg utover som en arm. En arm med lange, tynne, døde fingre. Eller kanskje tentakler. Et vitenskapelig eksperiment som gikk galt. Vinteren er død. Ikke noe liv, bare tørre, tynne, døde greiner som strekker seg i alle retninger. Ikke noe liv, ingen knopper, ingen grønne blader, ingen spirer i jorda, ingen sol bak det tette, grå skylaget som danner himmelen. Den grå vinteren. Er dette evigheten? Er dette ragnarok? Et evig tungt og grått teppe på himmelen, grått i horisonten, grått på bakken. Grå asfalt, grå trær, grå hus, grå biler, grå vegger, grå mennesker. Vinteren er trist i byen. Til og med snøen er grå, hvis den i det hele tatt kommer. Da faller den hurtig ned fra teppehimmelen, faller nesten som grått regn, faller og blir til hvit bakke i noen sekunder, før den slukes av den grå asfalten og gråe bildekk som spruter grå snø på grå fotgjengere. Vinteren er ikke hvit i byen. Vinteren er grå.

De i leiligheten over spiller høy musikk. De spiller alltid høy musikk midt på dagen. Hvorfor det? Midt på dagen på en mandag spiller de høy, bråkete musikk. Det er uinspirerende. Jeg har lyst til å skrive om noe annet. Noe langt vekke. Drømme meg vekk fra den grå vinteren, vekk fra monsteret med de tynne, tørre tentaklene, vekk fra den høye musikken midt på en mandag. Jeg vil til en verden med evig vår. En verden med mild og varm luft. En verden hvor man kan gå med knelange skjørt og converse, hvor det er akkurat passe varmt til å sitte i sola og spise is uten at det kjennes kaldt ut men samtidig ikke så varmt at strømpebuksa brenner i sola. Der vil jeg være. En annen verden, en vårverden. Men lenger enn det klarer jeg ikke å fantasere. Klarer ikke å drømme meg bort til andre, magiske verdener fordi jeg er trøtt, hodet er tungt, sløret av den evige grå verdenen. Snart sier det stopp. Jeg gjesper, klarer ikke skrive ordene rett, gjesper og kniper øynene sammen og lengter etter dyna og vil bare se på netflix. Sånn er det, og sånn er det hver dag i denne evige grå vinteren. Det går ikke an å holde seg produktiv når sola har rømt, når alt er sløret, tåkete, når alt føles ut som om verden har satt seg på bakbena, har satt seg på vent, som om jeg ringer til verden men bare kommer til kontordammen som setter meg på vent og spiller pausemusikk i leiligheten over. Sånn er det. Verden er satt på vent til sola kommer tilbake. Pausemusikken spiller høyt og munnen min gjesper og hjernen min er like grå som teppet på himmelen.

Kommer våren? Eller er byene alltid grå. Men kastanjetreet står der, utenfor vinduet. Og trær blir jo grønne etter hvert. Kanskje blir byen grønn om våren. Og kanskje blir den også lilla når krokusen spirer i de grå beddene langs fortauskanten, og kanskje også rosa og orange når tulipanene finner veien frem. Kanskje blir byen hvit når harelabbene knopper seg frem på de tørre, tynne tentaklene, og kanskje blir den gul når sola bryter seg gjennom det tykke, grå teppet og får alle menneskene til å smile og kle seg i grønt og gult og rødt og hvitt og blått når våren kommer. Da kanskje våkner byen til live. Vinteren er stygg i byen. Stygg og grå og trist og kjedelig og våt og mørk og tom og deprimerende. Men våren vekker byen til live, vekker blomstene i hagene, vekker knoppene på trærne, vekker menneskene og lokker dem ut av huset, ut av senga, frem fra dyna der de har gjemt seg og sett på netflix hele den grå vinteren. Snart kommer våren. Da skal også jeg legge fra meg dyna og kle meg i rødt og hvitt og blått og vifte med flagget og spise is og skrive tullball. Snart snart snart.

Kommentarer 

Kardemommeby

Okei, nå kommer et milelangt innlegg med massevis av bilder. Jeg tenkte jeg skulle skrive en oppsummering av turen min til Tenerife forrige uke, for den som er interessert! Så da kjører vi bare på med en gang.

Først og fremst: Det å dra på reise helt alene var så sjukt mestringsfølelse! Jeg hadde grua meg en del på forhånd, men når jeg tok metroen til flyplassen her i København fikk jeg bot (!!!) fordi jeg hadde glemt å kjøpe en ekstra sone på periodekortet mitt…. Så innmari surt! Men det overskygget liksom nervøsiteten helt haha, så noe godt kom ut av det.

Etter en uendelig lang mellomlanding over natta i Barcelona og to tre-timers flyturer, klarte jeg å fomle meg frem med ultradårlig spansk til en buss som gikk fra flyplassen til Puerto de la Cruz. Jeg fant veien til hotellet alene, sjekka inn alene, og fant rommet mitt der jeg skulle bo, alene. Jeg tok visst ingen bilder av rommet, men utenifra så det ut sånn som på bildene over. Sykt deilig å ha en stor dobbeltseng for seg selv. Jeg bodde på hotel Puerto Palace, som var et ganske typisk sydenhotel, men med veldig god standard (etter min vurdering). Det var for det meste litt eldre mennesker som bodde der så det var alltid veldig rolig, noe som var perfekt for meg da jeg bare ville slappe av og skrive i ro og fred. Ville definitivt bodd der flere ganger!

Etter å ha sovet to timer som kompensasjon for null timers søvn på Barcelona flyplass, ville jeg utforske byen. Når jeg kom var det ganske overskyet og rundt 17-18 grader, så det passet bra å gå en tur. Det første som slo meg, var at denne byen ikke i det hele tatt var som jeg hadde forventa. Jeg har vært på Kanariøyene før, så jeg forventa en typisk syden-by med utelukkende turister eller folk som ville selge meg noe. Men dette var i mye større grad en ordentlig by med masse lokale innbyggere, hvor alle først og fremst snakket spansk og ikke norsk eller svensk. Det var herlig.

Jeg hadde heller ikke forventa at det skulle være så fint! Det var som Kardemommeby: Masse pastellfargede hus med balkonger, og frodig og grønt og blomster over alt. Hele byen lå i bakke ved foten av et fjell, så det var bratt nedover fra hotellet til sjøen. Brukte ca 10-15 min å gå.

Først gikk jeg gjennom “sentrum” som bestod av et lite torv og masse restauranter og is-sjapper. Så kom jeg ned til havna og gikk et stykke langs sjøen for å prøve å finne stranda. På veien fra havna til stranda var det en slags molo som det gikk an å spasere langs, men man måtte passe seg for ikke å bli skylt ned av de store bølgene. Så mektig og så fint å sette seg ned å bare høre og se på havet.

DSCF5143_Fotor.jpg

Den første dagen gjorde jeg ikke så mye mer enn å bare gå å se, finne en butikk og handle meg mat og komme meg i orden. En langsom start. De andre dagene var det finere vær, så jeg brukte som regel formiddagene på å ligge i sola ved bassengkanten, og ettermiddagene på å spasere i byen og spise tidlig middag før jeg satt meg for å skrive på hotellet.

Hele helgen var det i tillegg karneval i byen, så to kvelder gikk jeg for å se på et mylder av barn og voksne som hadde kledd seg ut som klovner og superhelter og menn i tutu. Kjempegøy!

Det beste med å reise alene var at jeg hadde all frihet i verden til å bare gå rundt og observere menneskene og omgivelsene rundt meg. Jeg kunne stoppe når jeg ville, ta bilder, sette meg ned å lese litt. Spesielt likte jeg å spasere fra stranda inn til byen langs Calle Mequinez som var basicly Tenerifes svar på bakklandet. Kjempefint! Stranda bestod av finkornet svart vulkansand, og det var alltid masse store bølger, som gjorde strandopplevelsen litt mer spesiell.

Det kanskje minst hyggelige med å reise alene, var å gå på restaurant. Det var ikke flaut og jeg hadde ingen problemer med å sette meg ned ved et bord alene og bestille mat for en. Men det ble litt kjedelig. For meg er mye av poenget med å dra på restaurant å kunne prate og ha det hyggelig, men når jeg var alene ble liksom hovedpoenget å finne noe å spise som var både raskt og billig. Derfor gadd jeg heller ikke lete veldig lenge etter gode restauranter. Derfor har jeg heller ikke så mye å tipse om på matfronten dessverre, bortsett fra at de hadde god pizza og god utsikt på Restaurante Pomodoro. Det var nok en del turistfelle-restauranter, men jeg er også sikker på at man kan finne ordentlig god lokal mat i Puerto de la Cruz, så hvis jeg drar dit igjen skal jeg definitivt gå mer inn for å finne noe ordentlig å spise.

Alt i alt var det en kjempefin tur som gå meg mersmak på å reise alene!

Kommentarer

Fem filmtips

Hei, og god fredag! Denne uka har vært sånn ok jobbemessig, men har veldig lyst til å få til å strukturere hverdagen enda bedre med tanke på å få skrevet så mye som jeg ønsker. Men nå skal det i hvertfall bli herlig med helg! I kveld skal jeg gjøre noe veldig glitrete, så har i den anledning kjøpt meg noe som glitrer på seconhand. Ellers innså jeg i går at det plutselig var to uker til jeg skal reise på skriveferie. I januar bestemte jeg meg for at jeg trenger å prøve å reise en plass alene, og vil bruke anledningen til å skrive så mye som mulig. Har dog aldri gjort det før, så starter med noe så enkelt som en sydentur til Tenerife. Grugleder meg litt til det akkurat nå.

I dag hadde jeg egentlig tenkt å skrive en bokanmeldelse av boka jeg leser, men har ikke fått lest så mye som ønskelig, så den kommer neste fredag. I tillegg tenkte jeg at jeg skulle skrive et innlegg med mine første København tips i løpet av neste uke. Så stay tuned!

Denne fredagen har jeg istedenfor skrevet en liste over noen av mine beste filmtips! Jeg synes det er så vanskelig å velge ut filmer, det fins jo så utrolig mye bra. Elsker å bli sugd inn i et filmunivers så sterkt at jeg glemmer alt rundt meg og at alt egentlig er filmet at en kameramann. Her har jeg valgt ut fem filmer som jeg enten har sett ganske nylig, eller har lyst til å se igjen snart:

1. Cabaret

Denne kjøpte vi på dvd og så forrige helg. Den handler blant annet om kabarétlivet på 1930-tallet, og om hvordan det var å være homofil og jøde i Berlin under opptrappingen av Nazismen. Har lest Goodbye to Berlin av Christopher Isherwood, som er utgangspunktet for filmen, så kan hende jeg syns at filmen var ekstra bra av den grunn. Men jeg syns at stemningen i filmen er så herlig, og filmen så godt laget. Handlingen er på en måte inndelt i kapitler med kabarétnummer som en slags introduksjon til hvert kapittel. En lystig og ubekymret stemning, men med alvorlige undertoner som alltid minner oss på hvilken tid de er på vei inn i. Angrer meg bittelitt på at jeg ikke skrev bacheloroppgave om denne

2. Boyhood

Denne så jeg på kino når den kom ut, og har hatt lyst til å se den igjen siden. Så utrolig fin film, laget med så mye tid og sjel. Når filmen var ferdig var jeg forvirret over at jeg plutselig var tilbake i mitt eget liv.

3. Moonrise Kingdom

Elsker Wes Andersons filmunivers generelt, med all symmetrien, pastellfarger, rare mennesker og hurtige kamerabevegelser. Min favoritt er egentlig The Grand Budapest Hotel, men Moonrise Kingdom konkurrer sterkt, og denne har jeg også hatt lyst til å se igjen lenge. Kanskje det blir i helga?

4. Room

Husker ikke helt når jeg så denne, tror kanskje det var i høst? Uansett en så sterk film! Fin og vond på samme tid, og utrolig bra skuespillerprestasjon fra Brie Larson og Jacob Tremblay.

5. Captain Fantastic

Akkurat passe rar og akkurat passe fin. Minner litt om Little Miss Sunshine i stilen, men samtidig er den veldig annerledes. God stemning!

Håper ellers dere får en magisk helg! 

Kommentarer

København

Det lukter stramt av røyk i oppgangen. Utenfor vinduet vårt står det et stort tre, med noen få kastanjer som har overlevd den milde vinteren. Pengene er brukt opp på alle små ting man må kjøpe til en helt tom leilighet (og litt fordi alt egentlig koster 1,22 ganger mer enn det vi tror det gjør). Og til tross for alle innkjøpene føles leiligheten fortsatt stor og tom, for alle tingene våre er i Norge og kommer senere. Det lyder gjenklang i veggene når noen ler høyt. Leiligheten vil formes til et hjem med tiden, men det er et eventyr å pakke ut klær i tomme skap. Å ta metro fra en ny stasjon til en annen, spise på plasser vi aldri har spist, se på alle folkene, være en av dem. Kjøpe økologiske pølser fra pølsebod. Og snart skal vi kjøpe et kart til å henge på veggen, og markere alle holdepunkt og steder vi liker, og etter hvert også gjøre byen til vårt hjem.

Kommentarer

God jul

Hei på deg! Det har blitt lite aktivitet her de siste ukene, på grunn av mye farting og ting som skjer. For eksempel så sitter jeg på flyet hjem fra Bergen mens jeg skriver dette. Jeg har også vært i København og besøkt Jonas, og kjører derfor på med litt julestemning med bilder derfra.

DSCF3636_Fotor2.jpg

Jeg tenkte jeg skulle skrive et slags avsluttende innlegg, kanskje reflektere litt over høsten, men mest for å si god jul før jeg tar en oppladingspause i skrivinga. Selv om jeg ikke har fått skrevet så mye som jeg hadde håpet i løpet av denne høsten er jeg fornøyd med å ha klart å komme i gang med dette bloggprosjektet som jeg har tenkt på så lenge. Nå er den i gang, og må få lov til å utvikle seg i det tempoet det tar.

DSCF3678_Fotor.jpg

En ting jeg har oppdaget om meg selv de siste årene, er at jeg ikke er en av dem som kan ha tusen baller i lufta på en gang. Har jeg en jobb eller en utdanning bruker jeg så mye energi både fysisk og psykisk på å konsentrere meg om den ene tingen, at det ikke blir noe særlig til overs til andre ting. For eksempel har jeg ikke overskudd til å jobbe ved siden av et fulltidsstudie, slik som mange gjør. Har prøvd meg litt i et frivillig verv, men det blir bare halvhjertig og ender med at jeg får dårlig samvittighet fordi jeg ikke klarer å delta eller engasjere meg like mye som jeg skulle ønske. Dette er noe jeg har lært meg, og fortsatt kanskje må å lære, å akseptere om meg selv. 

DSCF3722_Fotor.jpg

Derfor gleder jeg meg veldig nå til å ha et helt halvt år hvor jeg kun kan konsentrere meg om å skrive. Denne høsten har vært alt på en gang. Den har vært engasjerende, travel, langsom, stillestående, tung, ensom, fin, men mest av alt lærerik. Jeg har lært at jeg elsker å jobbe med barn, jeg har lært at jeg klarer meg på egenhånd, og at jeg trenger rom til ta å mine egne tanker og psyke på alvor. Jeg har store og små mål for vinteren og våren som kommer, men det største målet er kanskje å skritt for skritt klare å opparbeide meg som freelance skribent. Så får vi se hvordan det går. Med disse tankene sier jeg god jul til deg som måtte lese dette, og så snakkes vi i 2017!

Hei.

Tenkte jeg bare skulle si hei. Dette er altså starten på noe som kan bli stort, eller som kanskje vil dø ut i løpet av et år. Vi får se. Jeg starter denne bloggen fordi jeg har en sår drøm om å en gang leve som freelanceskribent og forfatter. Enten på fulltid, eller på deltid eller bare av og til. Uansett er mitt største ønske å skrive. Noe. En bok, en novellesamling, artikler, essays.

 

Frem til nå har jeg vært for opptatt med studier til å få skrevet noe særlig mer enn fagartikler, essays samt et par noveller. Men det ble klart for meg ganske tidlig i studiene at en gang vil jeg skrive, masse. Ideer har lurt seg frem i dusjen, på bussen, på joggetur og så videre. Og nå når jeg endelig er ferdig med en bachelor i litteraturvitenskap, er det på tide å ta denne skrivedrømmen på alvor.

DSCF3145_Fotor.jpg

 

Etter jul flytter jeg til København med han på bildet for å starte fra scratch som skribent. Ideen med denne bloggen er at den skal være en måte for meg å gjøre meg synlig på nett. Jeg ønsker ikke at det skal være en komersiell blogg, men en side som kan gi uforpliktet gode leseropplevelser for den som ønsker det. Jeg ønsker å skrive om blant annet bøker, reising, filmer, hverdagsmagi, tema som engasjerer meg, og etter hvert utdrag fra kreative tekster. Masse bilder blir det også. Så får vi se hvordan det går. 

DSCF3117_Fotor.jpg